Oust naturreservat
Oust naturreservat omfatter om lag halve Ostøya og ble opprettet i 2002. Naturreservatet utgjør 1285 dekar (mål), herav 55 dekar sjøareal.
Naturreservatet er todelt og omfatter et stort og variert barskogområde med floristisk rike lavurtskoger og kalkfuruskog, samt et biologisk verdifullt kulturlandskap. Et mindre område ved Ringerikshaugene (se detaljkart) har verneverdier knyttet til velutviklet edelløvskog og kalktørrenger.
Formålet med fredningen er å bevare alt naturlig plante- og dyreliv og økologiske prosesser. Spesielle kvaliteter for området er karakteristiske vegetasjonstyper, svært stor artsrikdom, en unik insektsfauna og naturmiljøet i randsonen mellom land og sjø.
Terrenget er svakt kupert, og berggrunnen består i hovedsak av sedimentære kalk- og skiferbergarter fra kambrosilurperioden (for omkring 500 millioner år siden), gjennombrutt av ganger med permiske eruptivbergarter (lavabergarter) som er omkring 300 millioner år gamle.
Det største delområdet, som omfatter områdene nord og vest for Oust gård, er det siste gjenværende større området med skog som er knyttet til de lavtliggende, kalkrike og sommervarme kambrosilurområdene i indre Oslofjord. Området fremviser stor variasjon i vegetasjonstyper og arter. Gradienten (den gradvise endringen) fra strand, svært grunne områder med engvegetasjon, krattområder, skogkanter til skogsområder av forskjellig karakter, gir mange levesteder og grunnlag for en rik og variert flora. Under en registrering i 1985 ble det funnet ca. 460 plantearter, flere av dem med sterkt begrenset utbredelse i Norge.
Nordøst på området ligger de to gamle husmannsplassene Prinsen og Dronningen, som i dag er i bruk som fritidsboliger. Kulturlandskapet i tilknytning til disse har høy biologisk og kulturhistorisk verdi. Området omfatter rike spor av kulturminner for øvrig, som kalkovner, hustufter og gravplasser.
Ringerikshaugene (se detaljkart) er det andre delområdet. Dette ligger sydøst for hovedområdet og fremviser et velutviklet og meget verdifullt terreng. For øvrig dominerer alm/lindeskog med innslag av kalkfuruskog og lavurtgranskog.
Insektsfaunaen på Ostøya er unik. Enkelte arter er svært sjeldne, som dragehodeglansbillen (Meligethes norvegicus), som er oppført som sterkt truet i den norske rødlisten. Et stort antall sommerfuglarter er registrert, og en rekke sjeldne, sårbare og truede arter er påvist. Eksempler er heroringvinge, lakrismjeltblåvinge og flekkengmott. Området har særdeles høy verneverdi. Ringerikshaugene er særlig godt undersøkt når det gjelder insektsfaunaen, og man antar at den er unik i nasjonal sammenheng.
Området er brukt til friluftsliv sommer og vinter. På vestsiden av øya er det lagt forsiktig til rette for friluftsformål, og det går båt fra Sandvika i sommerhalvåret.
Kilde: